Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Hva er Climategate?

11/03/2010

Climategate, hva er det?

Hvis du har søkt på internett, og da spesielt norske internettsider, er det svært liten sannsynlighet for at du har lært noe om Climategate. Jeg har derfor tenkt å gi besøkende på denne siden mulighet til å få faktabasert kunnskap om saken hvor 3.000 dokumenter fra University of East Anglia sin Climatic Research Unit ble offentlig kunnskap.

Først til det første, nummer 1 eller numero uno!

Climategate har sin opprinnelse i miljøet på forskningsinstitusjonen Climatic Research Unit på universitetet East Anglia. Grobunnen til den konflikten som eksisterer i dag startet allerede i forrige århundre (1990-tallet, red.anm.). Temaet for konflikten er historisk gjennomsnittstemperatur for jordkloden, og det første symptomet for konflikten dukker opp etter at Michael E. Mann et. al. i 1998 og 1999 publiserte proxybaserte analyser over historiske globale temperaturer. Og hva var det med disse temperaturanalysene som var så spesielt? Dette kan enklest illustreres med figurene under. Fra at de historiske temperaturestimatene for jordkloden var som i figur 1. gikk de med Mann et. al. over til figur 2. og fikk den kjente “hockeykølle”-formen.

Figur 1. Slik trodde man at den globale middeltemperaturen hadde forandret seg de siste 2000 årene tidlig på 90-tallet.

Figur 2. På slutten av 90-tallet hadde den herskende teorien blitt at jordas middeltemperatur hadde vært relativt jevn, for kun å stige de siste 50 år, den hadde fått hockeykølleform.

Spesielt er det to ting Mann et. al. har måttet forklare bort, “den lille istid” og middelalderens varmeperiode. Hvordan kan historiske temperaturer være tilnærmet flate når vi vet at det har vært både kaldere og varmere tidligere? Mann et. al. sitt svar er ganske enkelt: Mens det var varmere her i europa og hva som i dag kan defineres som “vesten” så var det kaldere på resten av jorden. Summa summarum, jordens temperatur har vært konstant så og si i 2000 år. Men er det grunnlag for å si noe slikt da? Hvilket bevis baseres denne konklusjonen på?

Svaret er nok at vi kan aldri vite 100% sikkert. Temperaturmålinger har kun foregått i de to siste århundrene. Vi har heller ikke hatt utplassert værstasjoner på alle verdens kroker, og det er kun en viss del av jordkloden som vi har data for over de siste 150 år. Men hvordan kan man da vite hvilken temperatur jordkloden hadde for 500, 1000 eller 2000 år siden? Man må basere seg på det som kalles paleoklimatologi, hvor tidligere temperaturer estimeres ved å basere seg på andre kilder enn termometere. Slike kilder kan være årringer i trær, pollentyper i sedimenter, sedimenter av døde organismer på havbunnen, slamsedimenter som viser flom, etc. Det er altså en hel rekke med informasjonskilder som kan bidra til å øke kunnskapen om tidligere temperaturer.

Men hva er betingelsen for at disse estimatene skal være nøyaktige? Man vil aldri få fjernet alle unøyaktigheter, men gjennom møysommelig arbeid kan man få veldig gode estimater. Det er 2 faktor som er svært viktige når slike informasjon skal deduseres nøyaktig.

  1. For å få nøyaktige estimater for tidligere temperaturer må man ha et STORT utvalg av FORSKJELLIGE kilder. Man kan altså ikke dedusere jordens middeltemperatur over 1000 år ved å ta utgangspunkt i ett tre. Man trenger svært store mengder med treringanalyser, spredt over jordkloden. Og det holder ikke kun med treringanalyser, man bør også inkludere andre kilder, som f.eks. sedimentanalyser, eller borekjerner fra is.
  2. Man må være sikker på at den metodikken som brukes er korrekt, slik at de konklusjoner man drar er korrekte. For å illustrer dette kan man f.eks. se på veksten av trær. Hvis temperaturen stiger kan man anta at vekstsesongen, den tiden treet vokser på, blir lengre. Samtidig vet man at ved økte temperaturer blir treet mye mer utsatt for tørke og de skader dette kan bidra til. Når man skal tolke treringdata må man altså ta hensyn til alle slike faktorer. Treet kan vokse fortere som resultat av økte temperaturer, eller det kan også vokse saktere som resultat av økte temperaturer.

Men over til noe annet for et øyeblikk. Samtidig som vi har temperaturer for de siste 150 år som er målt med termometer, eksisterer det temperaturhistorie for absolutt hele kloden. Man har altså ikke observert temperaturern over absolutt hele jordkloden, kun på enkelt punkter. Hoveddelen av de temperaturdata, og spesielt de temperaturdata som er som er “komplette” for de siste 100 år, kommer fra værstasjoner som ligger relativt sentralt. De ligger altså i den rike del av verden, mye av det vi i dag kan kalle I-landene. Store områder på jordkloden, som f.eks. stillehavet, har svært få gode langsiktig kilder.

Det konseptuelle kartet som du kan se i figur 3. er kun laget for å illustrere et problem knyttet til tolkning av reelle temperaturdata samlet over de siste 100 år. Her representerer punktene 1,2,3,4 og 5 værstasjoner i respektivt Storbritannia, Marokko, Italia, Norge og Papua Ny-Guinea. Hvis middeltemperaturen for værstasjonene 1-4 øker med 1.Celsius fra 1900 til 2000, samtidig som middeltemperaturen for værstasjon 5 synker med 4.Celsius, hva er da forandringen i jordas gjennomsnittstemperatur?

Figur 3. Konseptuelt kart med 5 tenkte værstasjoner på jorda.

Svaret er: I alle fall ikke 0.Celsius((+1+1+1+1-4)/5=0)!! Eller, den kan være det, men ut fra den informasjonen vi kan lese fra kartet er ikke dette en god metodikk. De 4 målepunktene i Europa og vest-afrika representerer kun en liten del av verden. Hadde vi hatt 3 værstasjoner til i sørøst-asia og oceania kunne disse alle vist en senkning på gjennomsnittstemperatur på 4.Celsius. Selv om det heller ikke vil være korrekt å anta en forandring ((+1+1+1+1-4-4-4-4)/8=)-1,5.Celsius er dette nærmere korrekt logikk. Man må VEKTE temperaturforandringene som er observert, eller kan dokumenteres, ut fra hvor på jordkloden dataene er hentet.

Men, mer om dette vil komme senere…… (når jeg får tid)…

Hello world!

27/11/2009

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!